En dag for to år siden kjøpte jeg meg en ny bukse fordi den var så lekker. Jeg måtte bare ha den! Problemet her var bare at den ikke passet. Ikke at jeg tenkte på det som et problem når jeg kjøpte den, jeg skulle jo slanke meg! Og det var jo ikke noe problem. I alle fall ikke den lørdagen. Kanskje litt senere på kvelden når jeg satt der med usunne saker i bollen på bordet og svelget det ned med brus. Da ble det et problem.

Men; den passet så godt til den genseren jeg kjøpte samtidig.

Jeg valgte en kjent strategi, bare å unngå problematikken. Men som du sikkert også kanskje har erfart, når jeg hadde brukt søndagen til å svelge nederlaget over lørdagens frottsing. Da øker viljestyrken kraftig. Jeg var klar for å slanke meg på mandag. Jeg var lei av at buksene ikke passet. Lei av å måtte forholde meg til det rett og slett.

Det var bare det at det ikke passet så bra akkurat den mandagen og heller ikke mandagen etter. Det var så mange ting i veien jeg måtte først. Og så hang nå denne buksen der og minnet meg om at det hele ikke gikk som planlagt.

Søren og tenkte jeg til slutt, og la buksen på loftet. Da ble det lettere å unngå problematikken. I alle fall frem til våren når sekken med buksen kom ned igjen. Det var på tide å prøve hva som kunne brukes denne sommeren.

Nedslående resultater! Med bare 8 uker igjen til bikini sesong, så måtte det drastiske tiltak til. Jeg vurderte mye, men valget falt på en 5 dagers juice faste, som litt senere ble redusert til tre. Og takk og pris for det! Noen av de hardeste dagene i mitt liv.
Ikke bare mangelen på mat, men kroppen hadde det jo virkelig ikke bra.

Så kom jeg i prat med Lillian og litt forsiktig nevnte jeg hva jeg holdt på med.
Jeg ville bare bli slank, men tydeligvis ikke gjøre jobben.
Jeg glemte å akseptere og finne årsaken til hvorfor jeg var overvektig.

HA! Se der du.
Noen brikker begynte å falle på plass. Jeg skjønte at det ikke bare var å hive seg over hele elefanten, men at den måtte deles i biter. Noe å tenke på når jeg spiser mat også, jeg observerte at jeg hev maten innpå som om jeg ikke hadde sett det før. Og var redd for at det ikke kom til å være mer mat igjen på jorden når dette måltidet var over.

Dele opp, tygge og spise. Det var noe annet. Jeg rakk jo å registrere at jeg fikk mat i kroppen og at jeg faktisk ble alt for mett ved hvert måltid. For å ikke glemme alt jeg spiste utenfor måltidene.

Men; når vi først snakker om elefanter. Elefanten i rommet dreide seg ikke bare om hvor mye jeg spiser. Det åpnet seg temaer som; å ikke være god nok, hva kan vel lille meg bidra med, sinne jeg bar på, fryktene jeg bar på.

Her måtte det et skifte i tankene til. Jeg måtte slutte å unngå. Det er jo ikke slik at jeg nødvendigvis er like god på dette hver dag, men jeg har lært å øve. Når jeg ikke øver, så har det blitt et signal på at jeg må inn å se på hva jeg driver med.

Aksepterer der du er akkurat nå. At du er overvektig. At du har frykt. At det skjuler seg en elefant bak døren. Det betyr ikke at du godtar, at du gir opp eller gir etter. Bare rett og slett at du aksepterer. Da slutter du å unngå og løse de vanskelige tingene med midlertidige strategier. Som en boks med kokosboller for fryktens skyld. Skyllet ned med brus. (men for all del, hvis du innimellom velger denne strategien, aksepter det, ros deg selv for at du skjønte hva du gjorde å gå videre).

Vi er ikke vår kropp, vi er ikke våre tanker. Jeg er meg og du er du. Kropp og tanker er bare en del av oss. Ikke la det definere oss. Aksepter det.

Og vet du hva? Jeg rakk ikke å bli tynn til den bikini sesongen, men nå passer buksa.

Passer ikke din bukse, så ikke fortvil. Når du lærer å akseptere deg selv, og være stolt av den du er. Ja da passer din bukse også snart. Fordi du har slanket tankene dine også. Kjenner du deg igjen, så er vi takknemlig for deling!