Jula er over, og all maten og godteriet er fortært. Tilbake sitter du, med verdens verste samvittighet, og en kjempedårlig følelse i kroppen. ”Hvorfor lot jeg meg selv spise så mye?”. ”Trengte jeg virkelig å tømme den skåla med sjokolade?” .

Hele November og Desember har du blitt presentert for oppskrift etter oppskrift på kaker, desserter, mat og andre godsaker, og du har latt deg selv bli påvirket. Du har brukt tid og energi på å lage til alt dette gode, og har lagt din sjel i at det skal bli best mulig. Og så har du spist det opp…

 

Tankene raser rundt i hodet, og mislykketheten øker i takt med kiloene du har lagt på deg i løpet av den korte uka. Juleferiens antrekk med pysjbukse og løse gensere er lagt bort, og det er på tide å ta på seg dagligklærne igjen. Du sliter olabuksa opp over lår og rompe som har blitt enda større siden sist, og magebulken henger seg godt over buksekanten idet du tar sats for å få igjen knappen. Du ser på deg selv i speilet, og formelig ser at ribbefettet pipler ut av huden. Du føler deg dvask, stappmett, kvalm og misfornøyd. Det har vært mat til omtrent alle døgnets tider, og godteskåler rundt på hver eneste ledige plass.

Spisinga har gått på autopilot, og du har knapt merket at du har puttet noe i munnen. Du har ikke engang oversikt over HVA du har trykt i deg, og du husker enda mindre hva det smakte. Sjokolade? Inn med det! Seigmenn? Ja, DET er godt! Konfekt og marsipan? Keep it coming! Det står jo der, sant? Man kan jo ikke bare la være å smake på det, kan man vel? Det er jo bortkastet!

 

Synet av tomme godteskåler gir en tilfredstillende følelse. I ca. 1 sekund… Så kommer angeren. Angeren på at du nok en gang klarte å spise deg enda feitere denne jula også.

Hva gjør all denne skyldfølelsen og dårlige samvittigheten med oss? På hvilken måte skal den korte beruselsen man får, når man langer innpå med sjokolade, skape noe godt i oss? For den gjør jo ikke det?! Den gjør det hele bare enda verre. Man føler at stien man hadde pekt seg ut, den som ledet til et slankere liv, bare gror igjen bak busk og kratt, og veien blir enda lengre å gå.

Du går på butikken, fast bestemt på å ta tak i deg selv, og lede deg inn på riktig spor igjen. Frukt og grønnsaker legges i kurven, sammen med magert pålegg og sunne middagsalternativ. Du går glatt forbi både ostedisken, kjekshylla, og hylla med sjokolade. Du skal begynne et nytt og bedre liv! Du beveger deg mot kassa, godt fornøyd med handlekurvens mangfoldige utvalg, i lekre former og farger.

Du kaster et blikk bort på bladhylla, og der skriker glansede magasinforsider mot deg: ”Bli slank i en fei!” ”Slik går du ned 10 kg. på 2 uker!” ”Ny diett har kommet til Norge – Du får oppskriften her!” Og du vet innerst inne at du ikke kommer til å holde ut i mer enn noen få uker…

 

Hvor ble det av kakeoppskriftene? Når skjedde den magiske overgangen fra ”Feit deg opp i jula» til «Slank deg på nyåret”? Når skal vi ta grep om vårt eget liv, og ta styringa på egen skute? Når skal vi sette oss selv i førersetet, og bestemme oss for at vi ikke finner oss i å bli fortalt hvordan vi skal leve? For det handler om å bli bevisst sine handlingsmønstre, og hva man gjør kun fordi ”alle andre” sier at det er sånn du skal gjøre det. Det handler ikke om at vi ikke skal spise noe som helst av godteri i jula, men det handler om at vi skal nyte det, og SMAKE på det vi har i oss.

Hva med å lage helt nye forsider på bladene, der vi hyller det vanlige livet, og der vi begynner å tenke selv? Der vi omfavner tanken om at jula skal være tid for å være sammen med venner og familie. Snakke om ting man ikke har tid til å snakke om ellers. Skape ro, fred, og hygge, sammen med de vi er glad i. La neste års jul bli en boikott av alle ”fete-seg-opp” bladene og en tid for bevisstgjøring.

La dette bli året for ny innsikt og nye tanker, så kanskje vi neste jul kan slippe å sitte som overspiste og triste mennesker, med ribbefett-svette og dårlig samvittighet.