I dag har vi fått en av våre flotte kursdeltagere til å skrive et blogginnlegg, om sin vei inn i Slanke Tanker kurset. Vi synes det er helt fantastisk hvordan vi kan forandre noe for andre mennesker gjennom kurset vårt. Vi synes samtidig det er tøft av henne å skrive her – og det er det våre kursdeltagere er: Tøffe og modige som ønsker å «kikke på innsia» og jobbe med sine prosesser for å finne GULL! Ta henne godt i mot, og del gjerne!
”Jeg er jo ikke akkurat feit da! Jeg har en litt kraftig benbygning. Det er jo bare noen kilo for mye, sa jeg til Lillian. Som jeg skal slanke bort en dag. Jeg skal gjøre det før bikini sesongen begynner. Kanskje jeg begynner på mandag? Hvis det passer. Og jeg orker.
Men ja, kunne jo vært interessant å følge deres kurs. Bare for å få et innblikk i hvordan dere jobber når dere trener topplokket. Jeg kan jo så mye teorier, så jeg trenger det jo ikke. Men som sagt, spennende å se hvordan dere tenker i Slanke Tanker.”
Ja, så enkelt trodde jeg det skulle være. Og levde i den oppfattelsen i hele Del 1 av kurset. Jeg tenkte at jeg trenger jo ikke gjøre alle øvelsene. Jeg kjenner jo svarene. Jeg har jo trent topplokket en stund. Slik holdt jeg på i to uker.
Helt til webinar 1 skulle holdes. ”Spennende” tenkte jeg. Det å se hvordan de lager webinar.
”Boom” sa det etter ca 5 minutter. Jeg gråt i nesten en hel time. Det datt ned i hodet på meg. En innsikt jeg så absolutt ikke trodde jeg skulle få. Jeg opplevde å se mitt problem med overspising utifra perspektivet overspising. Ikke forklart utifra traumer, relasjoner eller andre ting som ligger i min fortid. Der hvor jeg tidligere alltid har lett etter en forklaring. Lillian kalte en spade for en spade, og gikk rett i kjernen. Virkelig overrasket!
Et par dager etter dette, så var jeg på vei til bakeriet for å spise frokost. Jeg visste godt at det ville bli rundstykke. Og med en bolle til. Nybakt. Velduftende. Det ble ikke slankekur denne mandagen heller. Jeg tenkte at jeg får prøve igjen neste uke. Når jeg ikke er så sliten. Jeg må tross alt finne motivasjonen til å slanke meg. Det er jo lenge til bikini sesongen ennå…
Så logget jeg tilfeldigvis inn i facebook gruppen man kan være en del av når man går kurset. Der var det en dame som skrev om sine utfordringer med ikke å overspise den dagen. Jeg ble truffet av innlegget, og formulerte et svar. Det er jo tross alt veldig hyggelig å få lov til å hjelpe når hun sitter der og har det tøft. Hun svarte tilbake. Og vet du hva? Jeg glemte helt å gå til bakeren. Jeg fikk jammen en ny innsikt. Jeg skjønte at jeg spiser når jeg er ensom. Egentlig ville jeg til bakeriet for å oppleve litt mennesker rundt meg.
Plutselig ble ett av temaene i kurset, nettopp ensomheten, mer virkelig for meg. Jeg forstod også en annen ting. Det faktum at jeg må gjøre jobben slik jobben er lagt opp. Snarveier gir ikke ny innsikt.
Det er jo faktisk akkurat det jeg trenger. Ny innsikt. Om overspising. Om det å være feit. Hvorfor jeg trenger ”fettdrakten”. Det er ikke slik at jeg går dette kurset for å hjelpe andre. Jeg gjør det jo faktisk for å hjelpe meg selv. Ikke for å imponere noen heller. Det er faktisk veldig befriende å endelig kalle en spade for en spade, og si ” hei jeg er feit”. Det gjør jobben min mye lettere. Fokus mer riktig. Og resultatet helt utrolig.
Jeg er feit. Jeg er ensom. Jeg er sårbar. Jeg er vakker. Jeg er meg. Jeg sier det høyt. Og opplever at det er en heiagjeng som forstår akkurat hva jeg sier. For de tenker de samme tankene selv. Det er faktisk ganske fint.
Hvordan er det med deg? Er du feit ? Eller har du bare noen kilo for mye som du skal slanke bort før bikini sesongen?
Tenk om du tør å dele dine tanker med meg? Da blir jeg veldig glad. Da er jeg ikke ensom..
Ydmykt deler jeg mine tanker i dag.
Med kjærlighet fra «Diva dundra»
Takk for du delte tankene dine. Kjenner meg jo så igjen, jeg kan jo det meste (hm), så jeg trenger jo ikke gjøre alle oppgavene. Sende støttende ord og tanker til andre, det gjør jeg, det er jeg god på……..å kjære……..
Når jeg skriver til deg nå, kjenner jeg min egen tomhet og sårbarhet og ikke minst mitt eget behov for omsorg. Det er jo helt i den motsatte enden av min væremåte. Takk for din innsikt som og ble min innsikt. God dag til deg. Klem Liv
Her sitter nok den dårligste eleven i klassen. Ikke har jeg kjøpt bok til å skrive i.. Sett på ca 10-20 stk… Ingen av dem føltes «rett», – og trengte jeg egentlig en vakker bok med blanke ark? Jeg kunne jo bare brette noen a-4 ark og lage en notat bok..
Den dagen kurset startet fant jeg ikke frem i til videoen før ved midnatt. Da hadde jeg overspist på 50% avslag marsipansjokolade. Jeg hadde vondt i magen etter å ha fortært en middag på toppen av det. Skam. Denne følelsen var det lenge siden jeg hadde hilst på. ( Min verste tid var i tenårene og i tidlig voksen alder og som nybakt mor..)
Hvem er jeg? Det kan jeg fylle en bok med, eller tre setninger. Hva er min historie? Jeg har så mye innsikt i det etter 25 år med selvutvikling, terapi, nlp, eft, og de fleste behandlinger.
Jeg sluttet å gå på vekta for mange år siden. Jeg har jobbet med tankene, jeg har i perioder lykkes med både det ene og det andre i egenkjærlighetens navn.
Men jeg faller tilbake når det blir for mye rundt meg eller rettere sagt når jeg opplever det som skjer rundt meg som for mye.. Kall det gjerne støyen der ute.
Jeg har omsorg som yrke, jeg kan omsorg for andre. Og når det er stille rundt meg (dvs inni meg) klarer jeg egenomsorg.
Derfor er jeg så nysgjerrig på dette kurset for jeg har helt klart ikke funnet alle brikkene i mitt eget puslespill. Det viser ikke minst kroppen.
Lillan virker som en person med mere innsikt og forståelse om dette tema enn jeg har. Hun presenterer ting jeg vet er sant og som jeg trodde jeg hadde i meg, men som nå kommer med en eller annen tilleggs brikke som jeg håper nettopp passer i puslespillet.
Slik at jeg kan hjelpe andre, ja. Men jeg kjenner at jeg så inderlig gjerne vil hjelpe meg sjøl. Bli venn med den jeg er, før det er for seint. For seint å være en som lever i harmoni med meg, uansett hva som er der ute. Være en god mormor er viktig og en bedre mamma hadde vært fint, men det er også, slik jeg ser det direkte relatert til å være bedre med og for meg selv.
I dag kjøper jeg bok og i kveld skriver jeg.
Trur Eg…
Hilsen den dårligste, men fortsatt optimistiske eleven. Lene
Kjære Lene
For å si som en sa til meg en gang: om du sier du er den dårligste, ja så blir du den dårligste! Da følte jeg meg litt forpliktet til å slutte med det. I stedet pleier jeg å kalle meg verdensmester i det ene og det andre – da har jeg på en måte snudd det mer mot en seier, og det avler som kjent, andre følelser 🙂
Jeg synes kommentaren din her, viser STOR selvinnsikt, og her kan jeg peke på en (meg selv) som faktisk ble grå i håret før hun fikk det samme. Men når innsikten kom, kom den som en kule! Midt i fjeset!…kan legge til at det fortsatt kommer bra innsikt hver eneste dag. Etter at innsikten kom, gikk jeg en god stund og rakk opp hånda og fortalte om innsikten min. Skjedde ikke så mye da assa 🙂 Så skulle jeg begynne – og jeg skulle sluke HELE elefanten på en gang (prøv å visualisere bildet av en slange som spiser et stort dyr) Jeg så etterhvert min egen begrensning og motstand (har stadig tilbakefall) og jeg ser at når jeg tar bit for bit, så får jeg en større mestring. Når du øver, skjer det magi – mestring har vært og er en av mine største høydepunkter!
Ett av mine matraer er: 1 er mer enn 0. La oss bruke det i forhold til ditt kjøp av bok, som du fokuserer på. La oss begynne først å telle seiere:
– Meldt på kurs
– Lest oppstartsmail
– Logget seg inn på kurset
– Sett videoer
– Sett på oppgavene
– Tenkt på hva slags bok jeg skal ha
– Sett etter bok
– Tenkt igjennom de andre oppgavene (her kunne du delt denne i flere seiere)
…åååhh du har ikke tenkt på at dette er seiere? Neida sånn er vi ikke vant til å tenke. Dette var vel for «knuslete» til å kalles seiere kanskje? Niks, det er det ikke! Hvorfor snakke deg selv nedover, når du kan snakke deg selv oppover? Joda, vi er alle best på å snakke nedover.
Det du opplever er motstand – motstand til å begynne med det du synes at du skal begynne med! Går du inn i årsakene til den motstanden, så avler det bra innsikt. Det er også slik at uansett om vi har lært oss noe, og kan det, så må det tas i bruk og øves. «Har du lært og sykle, så kan du det» sies det. Jeg må innrømme at jeg er litt vaklevoren på sykkelen hver vår – jeg må øve litt, før det «sitter» igjen 🙂
Jeg synes du er en meget god elev jeg Lene! Du har gjort veldig mye på en uke! Det du arresterer deg selv på er at du ikke har skrevet ned alt du har tenkt og reflektert – men det kommer! Det kommer når du har fått «kasta ut» motstanden, og du har vært i den rette bokhandelen og funnet akkurat den boka som skal bli DIN 🙂
Hilsen Lillian