- Dette emnet har 8 svar, 3 deltakere, og ble sist oppdatert 8 år, 1 måned siden av
.
-
Innlegg
-
Jeg har bestilt boken » Historien om deg » og venter på den. Er spent. Noen av dere som kjenner til den ? Flott med enda et godt verktøy i denne prosessen vi er i. Jeg er så utrolig glad for kurset korte /lange , slanke tanker. Det har vært løsningen for meg. Det har hjulpet meg så veldig. Noe av grunnen til at det nok og har gått så lett, er nok at jeg var veldig moden og åpen for hjelpen og jobben. Har jobbet mye utenfor kurset før jeg startet med det og da jeg fant kurset, ble det Eureka for meg. Hjertelig Lillian og dere andre !! Og ja, ikke minst forumet på FB, det har og vært uvurderlig. Jeg er ikke med der lenger etter at jeg er ferdig med kurset. Setter min lit til inspirasjonsrommet og håper vi kan videreføre jobben vår her. For at det må jobbes videre, det forstår jeg. Har jo slitt med » mat og spise for mye og røre meg for lite» i maaaaaange år, så tror jo ikke alt er i boks, selv om de 4 – 5 siste mnd har gått som en lek. Jupp, nesten skummelt lett………….mange, nye erfaringer i forhold til mat. Så rart, så stort. Bevisstgjøring. Helt klart. Som nesten kan sammenfattes i en ting . Alt kommer innenfra – ikke utenfra. Innenfra styrt – ikke utenfra styrt. Det er mitt virkelige Eureka. Gjenkjennelig ? ?
Og enda en ting, når jeg er i det utleverende hjørnet……..jeg går meg en tur hver eneste dag, fordi jeg har lyst. Motivert av » en er mer enn null.» Igjen noe som kommer innenifra. Jeg går fordi det er deilig (tross utrent og DE smertene i bena ).Jeg har lov til å gå så langt, eller helst kort som jeg selv vil. Fem min ganger to hver dag er 70 min i uken. I forhold til null. Og ja, jeg går lenger, men fordi jeg har lyst. For meg en fantastisk ting . L
Fantastisk, Liv!! Du inspirerer meg så utrolig med alle de nye oppdagelsene dine! Jeg heier, og er imponert over hvordan du bruker alt du lærer på en så bra måte. 🙂 Boken «Historien om deg» er også et supert verktøy man kan bruke videre inn i bevisstgjøringen og oppdagelsene, så gled deg til du får den! 🙂
//ElisabethNemmen Liv, så utrolig bra! Nå ble jeg inspirert! Nå skal det deles og skrives og tømmes og fylles og ja! Hurra for fellesskapet, for å kjenne på ting sammen i stedet for i skamfullhet alene i ensomhetsrommet, der jeg virkelig stagnerer i fortvilelse over å være så håpløs. Herre jemini, så godt å få sagt. Å ha den dumme drittsabotøren hengende over skulderen er jeg såå lei av! Det blir nok noen innlegg under Uro-fanen, kjenner på den på en litt mindre konstruktiv måte enn deg. Nei, nå er vi i gang, ass! 😀
…ble det 70 minutter pr uke altså….? Hmm.
Historien min kommer etter hvert. Håper mange tør å skrive, dele, åpne opp for all denne undringen og sårbarheten som ligger under overspise-kaoset. Gleder meg til å inspirere, la meg bli inspirert <3
Beste hilsener, Monica
Så flott Monica og Elisabeth, så er vi i gang igjen. FB er avhengigskapende og helt nødvendig for å klare den prosessen vi er inni i. Nå altså ikke FB, men Inspirasjonsrommet, heretter IR. Det er så langt å skrive…….Jeg får så mye energi, rene energikikket, når det kommer innlegg fra dere andre , her inne. Det gjør så mye med meg. Det inspirerer, hjelper meg så veldig. Jeg opplever utvekslingene her inne som det stikk motsatte av ensomhetsrommet / drittrommet (mellom kjente ).Ensomhetsrommet er trist, hvitt, ensomt og fullt av uro og mat. Utvekslingene mellom oss er liksom livet. Aktivitet versus passivitet. Gir det mening ? L
Det gir mening! I dag skal jeg gå en liten tur, takket være inspirasjon fra deg. Det kaller jeg aktivitet. Helgen har stått i spisingens tegn, det er ikke aktivitet. Men jeg lærte noe mer om meg selv takket være mer bevissthet fra før helga, jeg spiser mer når jeg skriver oppgaver eller på andre måter arbeider mot frist. Stress, er en faktor jeg mao må ta alvorlig. Flere som kjenner på den?
Stress er uten tvil noe av det vanskeligste for meg å takle. Var en stress situasjon i huset i sted , uroen var på plass på sekundet og jeg kjente veldig på mine tidligere mønstre , som ville vært og spise. Jeg styrtet til kjøleskapet to gr., men ble bevisst situasjonen , slo meg på skulderen og sa fra at uroen ikke skulle prøve seg. Jeg ble veldig klar over gamle mønstre, veldig klar over hva jeg pleide å gjøre. Men, altså ikke nå. Ingen tvil at det var stress som utløste det. Så meg selv utenfra, så så klart hvordan jeg mestret situasjonen tidligere med bare å åpne kjøleskapet og putte innpå noe. Men, altså ikke nå. Og ja for ordens skyld – uroen prøver seg mange gr., om ikke på langt nær så ofte som før. Liv
Godt å høre at du mestrer! Jeg tror på bevisstgjøring, for hvordan kan man hjelpe seg selv når man ikke vet hva problemet er? Sakte men sikkert dukker det opp klarere bilder på mønstrene her også. Bruker i tillegg flittig 4-timersregelen. Da vet jeg at jeg ikke er sulten selv om det synes slik.
3 – 4 timers regelen er fin. Jeg opplever jo for første gang å ikke spise før jeg er sulten. Sulten ? NY følelse. Har gått ned 6,7 kilo fra midten av januar. Sakte, men sikkert. Det rareste (fineste), er at kontakten med meg selv kommer innenifra, ikke utenifra………For meg er det den store forskjellen.
- Du må være innlogget for å svare på dette emnet.
