Nemmen Liv, så utrolig bra! Nå ble jeg inspirert! Nå skal det deles og skrives og tømmes og fylles og ja! Hurra for fellesskapet, for å kjenne på ting sammen i stedet for i skamfullhet alene i ensomhetsrommet, der jeg virkelig stagnerer i fortvilelse over å være så håpløs. Herre jemini, så godt å få sagt. Å ha den dumme drittsabotøren hengende over skulderen er jeg såå lei av! Det blir nok noen innlegg under Uro-fanen, kjenner på den på en litt mindre konstruktiv måte enn deg. Nei, nå er vi i gang, ass! 😀
…ble det 70 minutter pr uke altså….? Hmm.
Historien min kommer etter hvert. Håper mange tør å skrive, dele, åpne opp for all denne undringen og sårbarheten som ligger under overspise-kaoset. Gleder meg til å inspirere, la meg bli inspirert <3
Beste hilsener, Monica
