Eventuelt: Spis sakte!

Spis sakte, det er noe jeg brenner for å lære bort.

Hvordan har du det når du spiser? Hiver du innpå, eller nyter du maten? Tenk litt på det.

Det er så viktig å spise sakte og oppmerksomt. Da får hjernen tid til å registrere når du er mett, og kroppen kan si ifra hva den trenger. Visste du at det tar ca 20 minutter fra du spiser, til hjernen registrerer at den er mett.

Jeg vil tippe at du vil legge merke til at når du nyter hver munnfull, så føler du deg mer tilfreds når maten er spist opp.

Her om dagen leste jeg en blogg fra en terapeut som skrev om å slutte å utøve vold mot kroppen din med mat. Han hevdet at du gjør et overgrep mot deg selv når du i tide og utide kaster innpå mat som kroppen ikke har bedt om. Kroppen er ikke forberedt. Den har ikke igangsatt prosesser som kan fordøye maten. Du gjør et overgrep mot kroppen. Du tvinger mat ned uten at kroppen er klar.  Dette syntes jeg var sterke ord, men det er ord jeg har tenkt en del på.

Han snakker videre om at kroppen til mange mennesker i dag er i litt beredskap når vi spiser. Den er litt gira, og er ikke klar for å ta imot næring. Kan du tenke deg en jeger i steinalderen som spiste mat mens han løp etter byttet sitt? Det er litt samme tilstanden kroppen din er i når du ikke behandler den pent og kaster inn mat. Det er ikke et slikt forhold vi bør ha til mat.

Mat er nødvendig for deg som energi, men kan også være en kilde til stor nytelse. Ikke la mat styre. Styr heller maten.

Jeg oppsummerer med setningen jeg åpnet med; spis sakte. Da blir du og kroppen din venner. Da vil du kunne oppnå balanse med deg selv.

 

Godt måltid,

Lillian.